A World of Our Own...

Jeg går langs en lang kritthvit strand, små turkise bølger plasker like ved beina mine, noen meter unna vannkanten vokser det grønne palmer, lave busker, og klatreplanter. Jeg stopper opp og kikker ned. Bølgene skyller i land mye rart… Skjell, tang, tørre tregreiner, tomme kokosnøtter. Alle de brune trerestene står i sterk kontrast mot den hvite sanda. Noen få meter unna er det noen som prøvde å bygge en liten trehytte for en god stund tilbake. Nå er det bare et par-tre planker og tørre palmeblader igjen. Vi er på den ubebodde øya Icacos…

Akkurat som i går, ble vi plukket opp av en guide tidlig på morgenen. I dag kjørte vi litt større buss, fordi det var flere passasjerer som skulle være med på en katamaran- og snorkletur. Bussen kjørte østover, mot en by som heter Fajardo. Sola skinte, aircondition stod på, og jeg var veldig spent – det er en stund siden jeg har snorklet.. Fajardo er en liten havneby. Herfra går fergene til øyene Vieques og Cullebra, to små vakre øyer rett utenfor østkysten av Puerto Rico. Men det var ikke dit vi skulle i dag.

Når vi kom frem til havna, gikk vi på en liten katamaran som het Barefoot. Og som navnet tilsier, måtte vi la skoene våre ligge igjen i en stor trekasse på kaia, det kan nemlig bli veldig glatt på dekket : )

Barefoot var en søt liten katamaran med to seil, motor, mange sitteplasser, små bord, toalett, og to store nettinger som hang rett over det blå vannet. Vi var ca 20 stykker som skulle være med. Alderen varierte veldig – alt fra 19 til 60, alle skulle kose seg! Vi ble tatt imot av en hyggelig besetning på 3 personer: kapteinen, en assisterende matros, og en servitrise. Alle tre var unge, morsomme og hyggelige. Med en gang vi seilte fra Fajardo, lot de rommen og pina colada’ene flyte, den spanske musikken stod på, og stemningen var på topp!

Om ikke så lenge begynte vi å skimte den kritthvite stranda til Icacos, den lille øya vi skulle til. Det ligger store korallrev, og er generelt veldig grunt rund Icacos, noe som gjør at vannet er veldig klart og ser knall turkist ut! Det er ingen fasiliteter eller bebyggelser på øya, bare vann, strand og palmer…

Kapteinen parkerte båten på sørsiden av øya, og bemanningen begynte å tilberede lunsjen. Vi fikk utdelt masker, snorkler og svømmeføtter, samt instruksjoner på hvor man skulle snorkle, og fikk dermed gå i land.

Det er som sagt en stund siden jeg snorklet sist, og er i utgangspunktet ikke helt komfortabel med tanken på å puste under vann. I Egypt måtte jeg øve meg lenge i bassenget, før jeg begynte å svømme i havet. Iført maske, snorkel og svømmeføtter begynte vi å rygge ut i havet… 5 meter fra stranda begynte jeg å få panikk, gispe etter luft, og ville bare få alt det utstyret av igjen! Det er ikke meningen at mennesker skal puste under vann! Jeg snudde meg 180 grader og svømte så fort jeg kunne tilbake. De sier nå at det er veldig fine korallrev utenfor Icacos, så det stemmer nok sikkert! ;) I land trivdes jeg mye bedre, så vi tok med kamera, solbriller og solkrem, og ruslet bortover den lange hvit-rosa stranda. Båten vår var tidlig ute, og var den eneste på øya for øyeblikket. Alle andre passasjerer drev fortsatt og snorklet, og vi hadde hele paradiset for oss selv! Det føltes som om vi var helt alene på denne jorda… Icacos er det fineste stedet i verden jeg har vært på hittil!

Tilbake på båten ventet det en god lunsj, mer musikk, og mer rom! Vi fikk gå av og på båten akkurat som vi ville i et par timer. Noen badet, andre snorklet, gikk turer langs stranden og tok bilder. Etter to timer blåste kapteinen i et gigantisk, tomt skjell, som lagde utrooooolig høyt lyd – det betydde at alle måtte komme seg på båten, fordi den skulle gå videre. Jeg hadde veldig lyst å bli igjen, men fikk ikke lov : ) Katamaranen seilte litt ut på sjøen og fortsatte langs vestkysten av øya. Her var det visst mer korallrev. Denne gangen ankret båten ute på vannet, like ved revet, og passasjerene fikk mulighet til å snorkle igjen. Denne gangen fikk de også ta med brødrester fra lunsjen til fiskene. Jeg valgte å ikke utfordre skjebnen denne gangen, og ble igjen på båten. Her fant jeg meg til rette på en av nettingene, slikket sol, og sippet rom! Thomas hoppet uti vannet og fikk stiftet kjennskap med to store rokker. Det var visst også andre fisker der, men jeg tviler egentlig på at disse korallrevene slår Rødehavet ;)

Etter en times tid måtte vi dra tilbake til Fajardo. Tiden hadde gått utrolig fort, og alle var litt slitne og litt solbrente. Da vi seilte inn i havna igjen, så vi mange store grønne iguanaer som lå i solveggen på kaia og tigget etter mat. Vi kastet litt brød og skinke til dem, noe de ble veldig glade for! : )

På kvelden kunne vi ikke motstå fristelsen, så vi havnet på Ropa Vieja igjen! House Sampler er et must her!

Klem