onsdag 9. februar 2011

Voyage, voyage...

-"Se! Se der!"- sier Thomas og peker ivrig ut av flyvinduet. Jeg kikker ut og ser fire digre grå harer som løper langs med flystripa i det gule gresset. Flyet har akkurat landet i Amsterdam...

Turen vår startet tidlig. Vi tok toger fra Lillehammer kl 04.02. Jeg sov dårlig i natt, og Thomas hadde ikke lagt seg i det hele tatt på grunn av oppgaven. Jeg hadde litt på følelesen at det kom til å bli en lang dag... Togturen til Gardermoen gikk fint, og det gjorde flyturen til Amsterdam også. Utrolig nok tar det like lang tid å fly til Amsterdam, som å kjøre tog fra Lillehammer til Gardermoen: 1 time og 50 minutter.

Jeg ble veldig overrasket over Schiphol, flyplassen i Amsterdam. Den var stor, lys, oversiktelig, og hadde kjempe bra skilting. På flyplassen så vi utallige små kiosker som solgte fargerike levende tulipaner, fake tulipaner, og tulipanløk. I tillegg kunne man få kjøpt tresko i alle størrelser og masse ost! Jeg fikk nesten litt lyst å bli igjen der! Vi fant fort frem til gaten vår og flyet som skulle ta oss til Philadelphia. Vi slapp gjennom sikkerhetskontrollen uten å bli terrormistenkt og fikk gå på en slitt Boeng til US Airways.

Flyet var halvtomt, og mange alenereisende og par fikk 3 seter for seg selv. Vi var blant de heldige. Flyturen gikk fint, men i Philadelphia begynte marerittet. Vi hadde 2 timer på oss før vi skulle ta neste fly til San Juan, og hadde tenkt å spise middag, drikke kaffe, og kikke rundt i taxfree'n. Slik ble det ikke. Etter nye regler må alle passasjerer, som reiser til eller via USA, plukke opp sin bagasje, gå gjennom migrasjon og toll, før man forlater flyplassen eller tar neste fly (og da må man også droppe av bagasjen til videre innsjekk).

Alle passasjerene fra flyet vårt sitter i en stor hall og venter på bagasjen... Den kommer ikke... Etter 20 minutter får vi beskjed om at personalet klarer ikke å åpne opp bagasjeluka på den nedslitte Boeng'en, og har tilkalt spesialassistanse. Mens spesialenheten slåss med bagasjeluka i EN time, mister halvparten av passasjerene sine videre flyforbindelser... Vi slapp lett gjennom migrasjonen og tollen, droppet av bagasjen og var klare for ny sikkerhetskontroll (da var det 10 minutter til boardingen vår skulle begynne). OBS! Ved sikkerhetskontrollen finner vi bare 2 skranker og 2 milelange køer ved begge! Da var jeg virkelig i ferd med å eksplodere, det gikk så utrolig tregt! Etter 20 minutter i kø var vi endelig gjennom. Vi løp til vår neste gate, og da vi endelig kom frem, var det 20 minutter til flyet skulle gå! Men noe var galt, ingen av passasjerene hadde gått ombord, alle satt og ventet i en stor hall. Flyet var visst litt forsinket...

Jaja, tenkte vi, de må jo sjekke at alle motorer fungerer som de skal.. Men avgangen ble utsatt mer og mer, og etter en times tid fikk vi beskjed om at vi kunne ikke bruke det flyet likevel, det var i alt for dårlig stand! I stedet ble vi nødt til å vente på et annet fly som skulle komme fra Aruba, og da måtte det først tømmes for passasjerer, ryddes og sikkerhetsklareres... Det tok ca. 1,5 time... Etter TRE timer fikk de endelig orden på flyet og vi kunne gå ombord! Da var jeg møkklei av alt som het feite amerikanere, McDonalds, og skrikende puertoricanske småunger! På flyet sov vi bare... Etter 4 timer var vi endelig fremme i San Juan... Da hadde vi vært på reisefot i 27 timer!


Litt lesestoff til å ha på flyet! Takk for en spennende bok, Kristin!


Thomas er glad for at amerikanere slapp oss gjennom sikkerhetskontrollen i Philadelphia!

Heldigvis tok det bare 15 min med taxi til hotellet. Her fikk jeg meg en hyggelig overraskelse! Jeg visste at vi skulle ha et superior rom med havutsikt, men det jeg ikke visste - var at Thomas hadde fikset rommet i hotellets toppetasje - altså 10-ende etasje! ;) I tillegg til det, ventet det en iskald flaske med sjampagne på oss på rommet, og bare det var verdt all den reisinga!

Hotellet vårt heter Conrad Condado Plaza, og er en del av Hilton-kjedet. Det ligger i bydelen Condado, som er ganske lik Miami Beach med lang, øde strand, høye hotellblokker, restauranter og butikker.



Hotellet vårt med den private stranden foran.


Fra hotellet er det bare 15 min å gå til San Juan sentrum og gamlebyen (over brua, øverst til ventre på bildet). Rommet vårt er helt fantastisk!


Det er ca. 35 kvadratmeter stort, men stor seng, hjørnesofa, og en stor tv.


Vi har walk-in skap og et enormt bad med en dusj som ser ut som en glassboks - midt på badet! Rommet er dekorert i rød-oransje toner, og alt er veldig nytt.


Men det beste er nok den store balkongen med utsikt mot Atlanterhavet, og delvis gamlebyen! Love it! :D



Slik ser hotellet ut fra havet (det er det bygget helt til venstre og vi bor helt øverst! :)

PS! Mer blogg kommer etter hvert! Må bare bli kvitt jetlaget først! For dere som aldri har opplevd det - det er som å gå og være brisen 12 timer i døgnet :P

Klem


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar