Oss i Karibien: Old San Juan...

Det er tidlig på morgenen. Det er søndag og vi er de eneste på den lille stranda like ved hotellet. De andre turistene vil ikke komme før 10-11 tiden. Thomas løper rundt og tar bilder av bølger og fugler, mens jeg plukker skjell. Er man tidlig oppe, får man de beste skjellene! Nå har jeg samlet nok til å lage flere fine smykker. En bitteliten krabbe krysser veien min, den er på vei uti havet. Men den lille krabbaten slipper ikke så lett unna når jeg er så glad i dyr og Thomas er så glad i å ta bilder. Krabben blir fint plassert på et blått håndkle på en av solsengene og må leke modell i et kvarter. Den blir svært glad når vi slipper den i sanda igjen. En liten amerikansk jente kommer bort til meg og spør om jeg vil se de fine skjellene som hun hadde funnet på stranda, jeg sier ”ja”, og hun løper av gårde for å hente dem. Jeg har noe å vise jeg og, og fanger fort krabben som vi akkurat hadde sluppet fri. Nå er den meget irritert og vil ikke sitte i hånda mi. ”Oh, how cute!” – sier jenta når hun kommer tilbake. ”Auuuu!” – sier jeg og prøver å riste av krabben som har satt begge kloa i pekefingeren min...

Siden vi ikke hadde spist frokost i dag, ble vi sultne etter et par timer på stranda, og tok taxi til gamlebyen i San Juan. Her spiste vi først og fremst lunsj på en koselig liten kafe som heter St. Germain. Kafeen var innredet i fransk stil, og hadde lyse vegger, store vinduer og kjempe fine bilder på veggene. Jentene som jobbet der hadde veldig gjennomført klesstil med hvite blondetopper, vakre smykker og hvite blomster i håret. Maten var helt fantastisk! Jeg spiste neapolitansk salat med parmaskinke og masse fersk mozarella, og rom-kake til dessert. Nam!

St. Germain Bistro & Cafe

Inne på St. Germain

Nammmmm! :)

Etter lunsjen gikk vi ned til havna og et lite kaffe-sted som heter Cola’o. Cola’o er den eldste kafeen i hele San Juan, og her skulle vi endelig smake på ekte puertoricansk kaffe. Vi bestilte espresso og machiato, og selv om begge shottene var ganske sterke, smakte det himmelsk! Definitivt den beste kaffen jeg har smakt!

På terassen utenfor Cola'o

Etter å ha fått dagens dose med koffein, gikk vi ut i varmen igjen. Gamlebyen i San Juan er på størrelse med Lillehammer sentrum, og det tar ikke lang tid å gå fra den ene enden til den andre. Vi startet turen med Paseo de la Princesa, en gammel allé nedenfor bymurene og fulgte den ned til havet, hvor den endte med en storslagen Raices Fountain, med statuer som gjenspeiler kulturarven fra indianere, europeere, og afrikanske slaver.

Raices Fountain

En liten palme-øy sett fra gamlebyen. Jeg likte å gå rundt og tro at det var bare MINE palmer! ;)

Deretter fulgte vi den idylliske gangstien opp til El Morro fortet, og som noen dager tidligere, måtte vi krysse den store gressletten. Siden det var søndag, var det mange barnefamilier ute og fløy drager, det blåser nemlig ganske kraftig der. I dag var jeg faktisk glad for at jeg hadde på meg lang kjole og håret var flettet. Ingenting fløy til alle kanter!

På høyre siden av El Morro fortet lå det en kjempe fin kirkegård som jeg hadde veldig lyst å besøke helt siden jeg leste om den hjemme i Norge. Den er gammel, og alle gravsteiner, monumenter og statuer er hogget ut i hvit marmor. Overalt ligger det fargerike blomsterkranser, og i tillegg til havet og den blå himmelen danner de en kjempe fin kontrast mot de hvite steinene. Til min store skuffelse var ikke kirkegården åpen for besøkende, og vi måtte nøye oss med å bruke zoom og ta bilder på avstand.

Vi fortsatte turen vår videre mot det andre spanske fortet som heter Fuerte San Cristobal, det lå bare 10 minutter unna. Rett etter kirkegården, nedenfor bymurene og like ved havet så vi den lille bydelen som lokale innbyggere kaller for La Perla. Det er en av de mest farligste strøkene i hele San Juan, og turistene blir frarådet mot å gå der etter at det blir mørkt. La Perla lignet mest på et slumområde med mange forlatte hus, grafitti, og rustne biler. Det var ikke helt fristende å gå ned dit på dagen heller. Vi lot innbyggerne i La Perla være i fred, og tenke heller på at selv om det er bare fattige folk som bor der, har de verdens mest fantastiske utsikt mot Anlanterhavet fra de små og stusselige husene sine...

Gressletten sett fra El Morro med kirkegården og La Perla i bakgrunnen

Fuerte San Cristobal

Etter å ha sett San Cristobal, fulgte vi de trange gatene inn i gamlebyen igjen. Det var utrolig mange biler i gater som er utrolig smale fra før av. I alle gatene stod det parkerte biler langs den ene siden, utrolig upraktisk og mindre pent.. Husene, derimot, var små og kjempe fine, farget i alle regnbuens farger. Det minnet meg veldig om det malaysiske Bo Kaap kvarteret i Cape Town : ) Og overalt var det hunder, katter og duer (som Thomas kaller for byrotter).

Fargerike hus i gamle San Juan

Etter hvert havnet vi i Fortaleza – en gate med maaaaange butikker! : ) De aller fleste var suvenirbutikker, som man finner ellers i resten av verden, med ”Made in China” suvenirer. Men vi klarte også å finne noen veldig fine butikker med håndlagde smykker og hamstret litt der! Det begynte å nærme seg ettermiddag, men av en eller annen grunn føltes det som om man fikk aldri nok av San Juan.

Varmt!

Det var en ting til vi ville se – den greskinspirerte, majestetiske hvite bygningen som lokalbefolkningen kaller for El Capitolo eller The Capitol. Den ligger rett utenfor gamlebyen og ligner veldig på Capitol bygningen i Washington. Vi har kjørt forbi den flere ganger, og ville kikke nærmere på den. Det var verdt turen, det var ikke en sjel å se, bare biler som suste forbi. Når jeg sitter hjemme og skriver dette nå, skjønner jeg for så vidt hvorfor. Etter et kjapt søk på nettet, fant jeg ut at El Capitolo har en litt uvanlig plassering i byen – den ligger nemlig i et av de røffeste nabolagene i San Juan... Hrmf... Men den var fin da! : )

Tilbake på hotellet fikk vi dusjet og skiftet før vi dro tilbake til gamlebyen igjen. Nå skulle vi på en skikkelig fancy fusion-restaurant som heter Marmelade. Fusion betyr at kokken blander ulike råvarer, teksturer og farger, noe som skal gi maten veldig god smak. Dette har vi gledet oss lenge til, vi har lest masse tilbakemeldinger, og bestilt bord 3 uker i forveien. Når vi kom til Fortaleza igjen på kvelden, fant vi plutselig ikke restauranten, selv om vi hadde kjørt forbi den flere ganger tidligere. Vi hadde seriøst klart å gå forbi den 2 ganger uten å se skiltet! Skiltet var veldig lite og syntes veldig dårlig i mørket... Men vi kom likevel i tide, og satte oss i baren mens bordet vårt skulle gjøres klart. Selve restauranten var kjempe fin, innredet med varme farger, det lå roseblad på bordene, og det var veldig romantisk atmosfære. Servicen var veldig bra og drinkene var kjempe gode. Vi bestemte oss for 5-retters meny. Vi skulle begge få hvit bønnesuppe med trøffelolje, foie gras, og fancy sjokolademousse til dessert. I tillegg spiste jeg tunfisk sashimi med limesaus og red snapper gryte med muslinger og kikerter. Thomas fikk kamskjell ceviche og noe biffkjøtt. Og nå kommer det beste – ALT utenom desserten og bønnesuppa var smakløst! Jeg aner ikke hva de gjør med maten der, men den smakte virkelig ingenting! Det var bare mishandling av råvarer... Thomas lager hundre ganger så mye bedre mat hjemme... Så det var en ganske dyr opplevelse, og vi fant ut at fusion-mat ikke var noe for oss. Men men, det skulle jo komme mer god mat på cruiset! : )