Oss i Karibien: The Beach...

I dag våknet vi før 8, og det første jeg gjorde var å løpe bort til vinduet og trekke fra de tunge røde persiennene. Vinduene tar hele den ene veggen, og utsikten var akkurat som jeg forestilte meg og drømte om - turkisblått hav, høye kokospalmer, og store bølger. Etter pri nr. 1, som var å kjøpe Mocha Frappuchino på Starbucks nede i hotellobbyen, var pri nr. 2 å komme seg på stranda så fort som mulig!

På veien møtte vi en gog-walker med 10 bikkjer på slep, et veldig amerikansk fenomen. Utrolig nok var bikkjene ganske rolige og gikk veldig fint i bånd alle sammen! Vi gikk langs hele Condado-stranda, omtrent uten å møte en sjel.

Heeelt alene :)

Ingen i denne retningen heller!

Bare oss :)

Høye palmer..

Paradis...

Det er godt og varmt, men siden vi bor på nordkysten av øya, blåser det en lett bris hele tiden, noe som er ganske godt til tider. På kvelden blir det litt plagsomt, siden jeg går i korte, flagrete kjoler og må slåss med denne lette brisen hele tiden! I tillegg er det veldig store bølger på Condado, så det er ikke det beste stedet å bade, men surfere og kitere trives veldig godt her.

På turen tilbake til hotellet gikk vi innom noen butikker og kjøpte Beef Jerky og Baskin Robins is. Jeg spiste mango-papaya-melon sorbet. Mmmmm! :) Akkurat nå ligger vi i solsenger ved hotellets enorme svømmebassenger, boblebad, og den private stranda med fine skjell og små søte krabber som løper overalt! Nå skal vi hoppe i den store glassdusjen og ta turen til gamlebyen etter på.

Vi dro inn til San Juan like før solnedgangen. Solen på Puerto Rico går ned tidlig - 18.22, og solnedgangen er veldig kort. Etter det blir det helt mørkt! Taxien tok oss til et av de gamle fortene i gamlebyen - Fuerte San Felipe del Morro, det er nemlig her man kan betrakte de fineste solnedgangene i San Juan. Fortet ligger litt høyere enn resten av byen og man må krysse en enorm gresslette for å komme seg til den 5-meters tykke, og 50 meter lange muren. Herfra får man en fantastisk utsikt over havet, solen som går ned, og rosa og lilla skyer! Synd det varer så kort!

Solnedgangen sett fra El Morro

Etter at det ble mørkt, gikk vi ned til gamlebyen for å spise på La Fonda El Jibarito. Jeg kan trygt påstå at jeg kan boka Caribbean Islands fra Lonely Planet utenatt nå, og har selvfølgelig lest meg opp på de beste restaurantene overalt! Har til og med fått med alle tilbakemeldinger som turister legger igjen på nettet! Lonely Planet beskrev El Jibarito som en veldig autentisk restaurant med god hjemmelaget karibisk mat. Stedet er kjempe populært blant de lokale, turister og tilreisende New York Times journalister.

Da vi kom dit, var stedet fullpakket - og det måtte jo være et bra tegn! Vi klarte å få oss bord med en gang, fordi det var noen som akkurat hadde gått. Innredningen bar preg av 50-60-tallsstil, med gamle plakater, enkle møbler og en liten bar midt i restauranten. Ved siden av baren stod det en liten, gammel man med en gitar og sang spanske sanger. Det var en god blanding av turister og puertoricanere på restauranten og stemningen var på topp!

Det første jeg bestilte var en avkjølet, stor, grønn kokosnøtt! Jeg har aldri smakt kokosvann før, og gledet meg som en unge til å få denne kokosen! Jeg ble veldig overrasket over hvor mye veske det faktisk var i en kokosnøtt, det måtte ha vært nesten 1 liter, og jeg klarte så vidt å drikke det opp! Menyen kom skrevet med blyant på et A4-ark - enkelt og greit! Nå skulle jeg endelig få smake på "mofongo" - den mest kjente matretten i Karibien. Mofongo lages av en frukt som heter "plantain", den ser ut som en grønn banan, men er mindre søt enn den vanlige gule bananen. I Karibien brukes plantain til alle slags matretter: den stekes, friteres, moses, gratineres, og man lager potetgull og desserer av den.

Mofongo er ovnsbakt eller fritert most plantain med biter av kjøtt, sjømat eller grønnsaker. Og smaker egentlig akkurat som potetmos :) Mofongoen overgikk alle forventingene, så vi konkluderte med at New York Times journalister har ganske god smak!

Tilbake på hotellet spiste vi noen himmelske desserter på en restaurant som heter Pikayo. Jeg spiste Creme Brulee, og Thomas spiste Key Lime Pie.

Etter desserter og et par drinker fant vi ut at vi skulle på casino, som ligger strategisk plassert i 2 etasje på hotellet. Nedenfor følger en detaljert bruksanvisning for hvordan man spiller bort penger på spilleautomater!