Grottetur...

Jeg står i en mørk grotte. Spottene kaster skummelt rød-oransj lys over stalaktittene. Jeg ser på kameraskjermen og prøver å finne riktig fokus. Kjenner et lett vindpust i kinnet og prøver å vifte bort den irriterende flua, samtidig som jeg tar bildet.
 -" Så du den?! Så du den flaggermusa?!"- spør Thomas ivrig.

Vi startet dagen med en frokost på Subway - 2 fotlange baguetter og 1 liter med Cola, å ja, vi begynner å bli mer og mer amerikanske.. Klokken 8 ble vi plukket opp av guiden vår som kjørte en svart minivan med mørke glassruter. I tillegg til oss var det 2 andre par som skulle være med på utflukten. Mens vi kjørte ut av byen og vestover, fortalte Tony, guiden vår om Puerto Rico, dets økonomi og kultur, noe som var ganske spennende å høre på. Jeg fikk et inntrykk av at mye av økonomien er basert på turisme og den lokale befolkningen er svært takknemlige for alle turistene som kommer hit.

Etter ca. 20 minutter kom vi ut på landsbygda. Vi kjørte fortsatt på motorveien, noe, vi egentlig ikke merket på grunn av alle humpene og hullene i selve veien. Som Thomas sa - det hadde vårt et enormt marked for støttdempere her! Med en gang vi kom ut av byen, ble det mye grønnere. Grønnkledde åser, sletter, trær og busker. Et av verdens lengste åskjeder av kalkstein ligger nemlig på Puerto Rico, og det var den vi kjørte forbi nå. Selv om åsene er formet av kalkstein, er de heldekket med vegetasjon, og trærne står så nærme hverandre at de danner et nett av grener, og vokser inn i hverandre. Alle grenene er i sin tur dekket av eføy og andre klatreplanter.

Om en times tid kom vi til Rio Camuy - verdens tredje største grottesystem, og den eneste med en underjordisk elv. I parken måtte vi sette oss på et lite vogntog som kjørte ned en serpantinveg i omtrent 10 minutter.

Det var fortsatt veldig grønt rundt oss, men vi merket at veien gikk mye lavere enn jordoverflaten og at grottene var like rundt hjørnet. Vogntoget stoppet og vi gikk av. Allerede ved inngangen til grottene så vi gigantiske eldgamle stalaktitter som hang ned fra taket.

Deretter gikk vi gjennom en trang, mørk gang. Det dryppet fra taket. Jeg snudde meg og så på inngangspartiet. Det var lyst, litt tåkete, med en knall grønnskjær. Det hang ned masse blader og røtter fra kantene, litt trolsk stemning :)

Vi gikk videre gjennom 2 svære grotter, den ene var 17 meter bred under taket, og ca 25 meter høy! Overalt hang det ned stalaktitter. De største av dem var opplyst av spotter - kjempe fint! Det finnes egentlig over 2 000 grotter i Rio Camuy, men det er bare 2 av dem som er åpne for turister :(

Trygt ute av grottene :)

Vi spiste lunsj på en liten cafe utenfor grottene. Med en gang vi satte oss ned, ble vi omringet av 6 sultne katter som mjauet og skrek etter mat. Thomas spiste noe uidentifisert kjøtt, jeg mente det var svin fordi det var rosa, men Thomas sa at det smakte som kylling.. Plutselig så vi på kattene, og så på hverandre, og så ble det helt stille...

Fullverdig måltid...

Etter å ha sett på grottene kjørte vi videre mot innlandet. Nå skulle vi se på Arecibo observatoriet. Vi merket at vi kom på landsbygda - kuer gresset på de små slettene og høner og hunder løp overalt. Husene var små - en- eller to-etasjers og var malt i lyse farger, beige eller lysegult, med fargerike søyler, dører og vinduskanter. Når man ser dem, tenker man med en gang på uttrykket "mi casa - su casa"! 

Etter en halvtime kom vi til observatoriet. Puertoricanere har nemlig verdens største radioteleskop i hele verden. Observatoriet så ut som et gigantisk parabol som var gravd ned i et stort krater i jorda, og lignet på et utenomjordisk romskip. Det var akkurat her deler av filmene "The Contact", og Bond-filmen "The Golden Eye" ble tatt opp.

Da vi kom tilbake på hotellet, var vi passe slitne og dro derfor på en restaurant som lå like ved. Den heter Ropa Vieja - noe som oversatt fra spansk betyr "gamle klær", og er en veldig kjent matrett. Som sagt, velger jeg restauranter med omhu, og dette stedet var også fullpakket med folk! Vi satte oss i baren for å vente, og etter 10 minutter fikk vi et bord for to. I restauranten var det uformell stemning og et liveband spilte morsomme spanske sanger. Til forrett bestilte jeg House Sampler, som jeg hadde hørt så mye om. Den bestod av selveste "ropa vieja" - en liten mofongo av plantaine med lange kjøttflak, marinert i god saus, på toppen; friterte baller med casava mos; fritert saltet torsk, og noe veldig mørkt og veldig mørt kjøtt, glasert i en søt saus. Det smakte bare himmelsk!

House Sampler på Ropa Vieja :) Nam!

Resten av middagen var like god. Porsjonene var enorme og vi hadde ikke en sjangs å få i oss all maten! Skal ikke se bort i fra at vi skal spise her flere ganger! ;)

Klem