Hello Aruba!

Da var vi tilbake på Aruba! Den lille øya, bare 30 km lang og 10 km bred, gjorde stort inntrykk på meg forrige gang. Arubas Eagle Beach er en av de fineste strendene i hele verden. Den er bred med kritthvitt sand og azurblått hav. Selve øya består hovedsakelig av ørken, korallsteiner, sand og kaktuser. Aruba er ganske flat og det er lite som stopper den sterke vinden som blåser her året rundt.

Vi tok en taxi rett til Eagle Beach men ble satt av et stykke unna, nesten på grensa til Palm Beach. Hotell-resortene på Aruba deles inn i high rise resorts som hører til på Palm Beach og low rise resorts på Eagle Beach. Vi ville gjerne finne frem til stedet der vi var i fjor, og tok et kvarters spasertur langs stranda i retning av hovedstaden Oranjestad. Om ikke så lenge begynte vi å kjenne oss igjen, og fant frem til Vings vannsportsstasjon og klatrevegg. Pelikanene som vi ble forelsket i i fjor vinter var også på plass.

Det blåste ganske mye på Eagle Beach i år også. Sanden pisket leggene, men det gjorde ingenting for stranda var et paradis! =) Vi fant oss et par stoler og lå og solte oss i en times tid. Deretter dro vi tilbake til båten, spiste lunsj og gjorde oss klare for ekskursjonen ”The best of Aruba”. Vi ble lastet på en turbuss sammen med 50 pensjonister og turen begynte. Sjåføren, som også var guiden var kjempe flink til å fortelle om øya og spøkte hele tiden. Han stoppet hele bussen ved en cashew-busk og fortalte detaljert om hvordan cashew-nøtter vokste. De vokser faktisk på utsiden av en veldig søt frukt som ser ut som en liten rød paprika. Man finner den aldri i butikken eller på markedet, fordi holdbarheten er kun 2-3 dager.

Vi dro først til Nordsiden av øya. Turen fra hovedstaden tok i underkant av en halvtime (og da kjørte vi sakte). Overalt rundt oss vokste det massive kaktuser og tørre busker, store iguanaer lå og solte seg på alle hustak. Mange hus på Aruba har faktisk gjerder av høye kaktuser. Guiden vår påstod at de ble laget for at konene ikke skulle stikke av! Nordsiden på øya var helt annerledes enn Eagle Beach. Det fantes ingen strender her, kun korallsteiner, klipper og røffe enorme bølger. Det var også her en av Karibiens store attraksjoner pleide å være. Aruba var nemlig kjent for en gigantisk Natural Bridge. Bølgene hadde gravd en dyp undergang i klippene, noe som så ut som en stor steinbru. Dessverre for turismen raste brua sammen for 7 år siden! Det ble heldigvis igjen en liten kopi av brua – Baby Natural Bridge som alle turister tar bilder av nå =)

Senere kjørte vi til Casibari Rock Formation som ligger midt på øya. Steinformasjonen består av store runde steiner som er kastet oppå hverandre. Man kan bruke små trapper for å komme seg til toppen av formasjonen. Her får man utsikt over hele øya og stifter kjennskap til hundrevis av små firfirsler. Siste stopp på turen var California Lighthouse som ligger på nordvest siden av Aruba. Det er et veldig høyt og gammelt fyrtårn som fortsatt er i bruk og viser vei for små fiskebåter i mørke nattetimer. Rett ved fyrtårnet møtte vi en stor iguana som lå midt i veien og spiste blader av en busk. Iguanaen måtte ha vært en modell i sitt tidligere liv og poserte veldig fint for Thomas!

Deretter gikk turen tilbake til Oranjestad hvor vi ruslet litt rundt i byen. Selve hovedstaden er nok så kjedelig med små turistbutikker, gullsmedforretninger og kasinoer…

På kvelden gikk vi på Ocean Liners for å spise middag. Det var veldig høy klasse på servicen og maten i kveld og. Vi fikk først en lakserull fylt med nydelig fiskemousse og urter, hummersuppe med fiskepaté på bunn og cognac-krem ved siden av, innbakte kamskjell, og det beste av alt – flambert hummerkjøtt i kremet saus. Hummeren ble tilberedt rett foran oss midt i restauranten av servitøren vår. Han brukte en liten flyttbar gasskomfyr.

Hummeren var helt fersk og servitøren tilsatte forskjellige ingredienser som hvitløk, sopp, parmesan og urter for å tilsette forskjellige smaker. Til slutt tilsatte han cognac og satte fyr på hele panna! Det var litt av et show! Når ilden sluknet, tilsatte han fløtesaus og la alt sammen på en asjett med tilbehør. Det smakte helt himmelsk! Hummeren er nok den mest populære retten her. Det var minst 10 andre hummere som ble tilberedt ute i restauranten i kveld.

Før vi gikk, fikk vi tilbudet om å være med på Chef’s Table. Det er kun 10 stk som får være med på det på hvert cruise. Middagen foregår midt på kjøkkenet på Ocean Liners, der kokkene tilbereder middagen rett foran øyne på gjestene. Til hver rett følger det med forskjellig vin. Det er ganske dyrt, men Thomas hadde så lyst, så vi måtte bare melde oss på =)