fredag 16. mars 2012

Barbados...

Barbados er en øy alle har hørt om! En halv million turister kommer hit årlig og så mange mennesker kan ikke ta feil - denne øya er fantastisk! Her finner man azur-blått hav, kjempe fine strender, flott natur, og snorkling og dykking i verdensklasse. Vi hadde lyst å gjøre noe annet enn å dra på vanlige ekskursjoner her, så vi bestilte en katamaran-tur og snorkling med havskilpadder gjennom Celebrity. Vi var på en slik katamaran-tur på Puerto Rico i fjor og var veldig fornøyde.

Katamaran er en lett og bred båt med både seil og motor. Det er god plass på den og man kan velge om man vil ligge ute på dekk eller sitte inne under tak. Det er et lite kjøkken midt på katamaranen der crewet mikser drinker og tilbereder lunsj. Vi var ca. 20-30 stykker som dro på katamaran-tur som tok ca. 5 timer. Underveis skulle vi stoppe på 2 forskjellige snorklesteder, samt en liten strand. Det var fint vær, sol med litt skyer og godt og varmt. Vi fant et sted å sitte ute på dekk og ventet på at vi skulle komme frem til det første snorklestedet.


Jeg var litt spent, siste snorkliga mi i fjor gikk skikkelig dårlig pga store bølger og lekkasje i dykkermaska som jeg fikk utdelt. Denne gangen hadde jeg med egen snorkel og maske, så jeg var i hvertfall trygg på utstyret! Mens vi satt på båten og nøt turen var det plutselig noe sølvfarget som spratt opp av bølgene, fløy noen meter og dykket ned i vannet igjen! Det tok noen sekunder før jeg skjønte at jeg så en flyvefisk! Og det tok ikke lang tid før flere fisker hoppet ut samtidig og fløy over bølgene. Det var utolig fasinerende å se! De svevde rett og slett i lufta! Flyvefiskene fulgte med oss under hele turen og vi så utrolig mange av dem.

Da vi kom frem til det første snorklestedet, begynte crewet å kaste tørt brød over bord for å lokke til seg fiskene. Vi fikk utdelt flytevester som kunne blåses opp før man gikk ut i vannet. Flytevester er utrolig praktiske - man føler seg mye tryggere i vannet og trenger ikke å bruke så mye energi på å holde seg flytende. Det funket i hvertfall for meg! Jeg hadde begge hendene frie og kunne niholde i maska og klemme den hardt inntil ansiktet - jeg var jo så redd at den skulle dette av! Men det gikk bra, den hadde ikke tenkt seg noen steder =) Vi hadde også kjøpt et lite engangs-undervannskamera som vi brukte på turen. Det var Thomas som tok bilder, jeg var mer opptatt av å prøve å ikke drukne! Vi leverte den til fremkalling i dag, så det blir spennende å se hva som kommer ut.

På turen så vi utrolig mange fine fisker, både store og små. Papegøye-fisker var kanskje de fineste, og noen store runde sølv-blå (vet ikke helt hva de heter). Jeg så også en barrakuda - en tynn mørk-grå fisk som bare hang i vannet. Den er veldig farlig, så jeg prøvde å svømme fra den så fort jeg kunne! Det var en del koraller i vannet også, mest gule, brune og grå. Kan ikke sammelignes med fine korallskoger i Rødehavet!

På vårt andre stopp fikk vi endelig lov å snorkle med havskilpadder. Barbados er den eneste øya i Karibien hvor så mange havskilpadder samler seg rett utenfor kysten, derfor er det veldig populært å svømme med dem her. Da vi kom oss ut i vannet, tok guiden vår frem fiskebiter - og vips!! - plutselig kom det masse skilpadder! Først en, så to, og plutselig var vi omringet av minst 20 stykker! Da var det bare å komme seg under vannet, ta bilder og klappe dem på panseret. Størrelsen på skilpaddene varierte veldig. Vi så en baby-skilpadde som var ca 40 cm lang, men også en godt voksen som var over 1 meter! De svømte overalt mellom folk og det var litt vanskelig å unngå å krasje med dem. Et par ganger svømte de rett under meg, så man kunne nesten legge seg oppå dem!


Sånne svømte vi med!


Sååå søt!


Tok med en hjem! ;)

Havskilpaddene er bare helt fantastiske skapninger og er superfine! Båten vår var den første som kom til snorklestedet den dagen, og først hadde vi alle skilpaddene for oss selv. Men etter hvert kom flere båter med mer fisk og skilpaddene svømte mot dem i stedet.
Etter snorkleturen stoppet vi ved en liten nydelig kritthvitt sandstrand. Båten stod flere meter fra land, slik at man måtte svømme over og vi fikk dermed ikke tatt med kamera =( Det var utrolig synd, for det var en av de nydeligste strendene jeg hadde sett på turen. Vi fikk gått en romantisk tur langs stranda da =)


Et glimt av den lille stranda


På kvelden var det endelig tid for Chef's Table. Det gledet Thomas seg veldig til! Som jeg sa tidligere er det ikke en aktivitet Celebrity pleier å massepromotere, og det er få som får tilbudet til å melde seg på.
 
Vi  møtte opp utenfor Ocean Liners restauranten og hilste på de andre gjestene. Det var formal night og alle hadde fine klær på seg. Vi var 10 gjester (5 par) og 2 offiserer (HR-manager på skipet og Invironmental Officer) som skulle være til stedet under middagen. Offiserene pleier å være med under hver slik middag for å mingle og for å holde samtalene mellom gjestene i gang.
Først ble vi geleidet inn i ”vinkjeller” - rommet som er en del av restauranten. Langs alle veggene stod det gigantiske glassskap med hundrevis av vinflasker som kostet alt fra 50-3000 dollar. En av de eldste flaskene var fra 1930. Her fikk vi servert jordbær med champagne og fikk hilse på Trividic Olivier, hovedkokken på skipet. Han var selvfølgelig fransk med stor kokkemage og hvit lue og snakket med skikkelig aksent. Tidligere hadde han jobbet bare på Michelin restauranter, så dette lovet godt! =) 

Så var det tid for å gå til middagsbordet. Vi gikk gjennom restauranten og rett ut på galleien eller skipskjøkkenet. Og det var STORT! Det var rader på rader med ovner, serveringsbenker og oppvaskmaskiner. Alt var i stål og gulvet var selvfølgelig glatt. Atmosfæren var veldig hektisk, hundrevis av servitører løp opp og ned med store serveringsfat. Lydnivået var også ganske høyt. Midt oppi alt dette kaoset, mellom en oppvaskmaskin og en bakeovn stod det et vakkert dekket bord med hvite duker, sølvbestikk, vinglass og røde roser. Det passet liksom ikke helt inn i interiøret, og det gjorde for så vidt ikke vi heller med dresser og finkjoler.


Servitørene hooket inn en av hodkokkene til å lage dessert =)


Kokken sjøl!



Da vi satte oss fikk vi se menyen som bestod av minst 5 retter, fikk servert et glass vin og nybakt brød til maten som kom rett ut av ovnen og var fortsatt varmt. Maten var helt fantastisk! Bare hør på de navnene: Smoked Salmon & Peekytoe Crab Parfait, Roasted Bell Pepper Soup, Calamata Crusted Rack of Lamb og Excite the Senses dessert. Til hver rett fikk man egen vin, og maten ble servert av kokken selv!

Desserten min! ;)

Jeg satt rett ved siden av HR-manageren på skipet og syntes det var utrolig gøy å prate med henne. Fikk svar på utrolig mye jeg lurte på! Hun var opprinnelig fra Serbia og hadde jobbet for Celebrity i 6 år. Israela hadde selvfølgelig ingen familie da hun jobbet omtrent døgnet rundt og uten fridager i 4 måneder i strekk før hun hadde fri i 2 måneder. Det virket som hun hadde stålkontroll på alt hun gjorde, for det er ikke bare bare å være ansvarlig for ansettelse av 950 ansatte på skipet fra 60 forskjellige land og i tillegg drive å løse personalkonflikter hver dag! Hun hadde egen stor lugar med vindu, fikk gratis romservice og klesvask, samt mat når hun ville. Men hun hadde aldri tid til å være på lugaren, så det syntes hun var bortkastet plass, for det eneste hun gjorde der var å sove. Det eneste Israela unnet seg midt oppi alt kaoset var spa annenhver dag =)
Vi fikk ikke pratet så mye med de andre gjestene pga alt støyet, men amerikanere er mye mer åpne og er flinkere til å gi komplementer enn nordmenn. En gammel dame som satt rett ovenfor meg satt og så på meg ganske lenge og smilte før hun sa at jeg hadde veldig fine øyne – akkurat som datteren hennes som vant Miss Florida for 2 år siden! ;) Det var jo koselig å høre! 
Når middagen begynte å nærme seg slutt fikk alle damene roser fra kokken og hvert par fikk hver sin bok med alle oppskrifter de bruker på Celebrity. Boka er veldig fin men veier minst 3 kilo, og jeg kan fortsatt ikke fatte hvordan vi fikk den med hjem! Middagen har vært en fantastisk opplevelse og overgikk alle forventninger. Tror det er noe man får være med på bare en gang i livet =)

torsdag 15. mars 2012

Ville Grenada :)

Grenada er en av de øyene vi ikke hadde vært på tidligere, derfor gledet vi oss veldig til å besøke den. I Lonely Planet leste vi at Grenada var kjent for sine fossefall, regnskog, krydder og håndmalt batikk. Vi hadde ikke bestilt noen ekskursjoner og hadde bare tenkt å gå litt rundt i hovedstaden og dra på en strand som heter Grand Anse.

Når vi kom ut av cruise-terminalen ble vi nærmest overfalt av overivrige taxi-sjåfører som ønsket å kjøre oss hit og dit og skulle absolutt selge turer. Det hjalp heller ikke at nesten alle var store og kraftige svarte karer. Og det hjalp heller ikke å si nei, for de bare fulgte etter deg i flere minutter. Resten av byen så ut som et virrvarr av suvenir- og grønsaksselgere, løse hunder, høner og barn som løp rundt omkring. Vi kunne se flere politimenn, noe som kanskje tydet på at det var ikke såå trygt der... Vi prøvde å finne batikk-butikken, men fant aldri frem. Maset fra taxi-sjåfører og hasj-selgere ble uutholdelig og Thomas begynte å freake ut. =) Da gikk vi tilbake til cruise-terminalen, det var nemlig butikker der også, men mer formet som et kjøpesenter hvor man fikk gå mer eller mindre i fred uten at noen maste. Her fikk vi kjøpt smågaver, postkort og den brømte mørke sjokoladen som viste seg til å være veldig god!


Organisk mørk sjokolade fra Grenada

Heldigvis kunne man ta vann-taxi direkte fra cruise-terminalen til Grand Anse stranden. Jeg gledet meg veldig til den fordi når jeg så bilder av den på nettet, så det ut som det vokste "riktige" palmer der. "Riktige" palmer er en forestilling jeg har om hvordan palmer skal se ut, og det er slike lange og tynne som henger over vannkanten. Det er bare en forestilling jeg har og jeg er på stadig leting etter slike i Karibien selv om jeg vet at de finnes nesten bare på Stillehavsøyer =) Når vi kom til Grand Anse fant vi selvfølgelig ingen slike!


Hvor har disse tatt veien, tro?!

Enten så har de aldri vokst der, eller så har de blitt ødelagt i den siste tiden... Selve stranda var helt grei. Da vi parkerte på kaia, kunne man velge om man ville gå til høyre eller til venstre. Det var roligere og mye renere område til høyre, med private hus og små hoteller. Til venstre for kaia kunne man leie solsenger, bestille drinker og spise på en liten cafe. Vi gikk først en tur på den "rene" siden før vi leide et par solsenger på den venstre eller den mindre rene siden. Det var ikke akkurat møkkete, men det var en del sjøtang i vannet og i strandkanten som luktet litt... I tillegg var det bittesmå krabber som løp overalt. Bartendere var ganske ivrige her og, og vi ble spurt minst 5 ganger om vi ville ha noe å drikke. Når de ga seg etterhvert, fikk vi endelig slappet av i sola med Kindlene våre =)


Fin utsikt med skipet vårt i bakgrunnen


Thomas er ikke så fornøyd med stranda




Ikke-riktige palmer!



Har det ikke så verst!


Thihi!



En liten krabbe

Jeg og Thomas ble enige om at Grenada er egentlig en ekskursjons-øy. Det er godt mulig at naturen og regnskogen har mye mer å by på enn hovedstaden og Grand Anse...

søndag 11. mars 2012

Blue Curaçao…

Nydelige blå Curaçao var like vakker som alltid! Vi gikk i land tidlig.  I dag var det flere cruise skip i havna og det kunne bli en del folk i byen utover dagen. Vi spaserte gjennom koselige handlegater i bydelen Otrobanda og gikk over flytebroen Queen Emma Bridge over til Punda, den andre bydelen i Curaçaos hovedstad Wilhelmstad. Queen Emma Bridge er en liten gågate i seg selv. Den blir skjøvet til side hver gang store eller små båter skal passere gjennom kanalen. I Punda fant vi oss et bord på Iguana Cafe med utsikt over kanalen og små hus i alle regnbuens farger som Wilhelmstad er kjent for.


Med Celebrity Constellation i bakgrunnen


Otrobanda og Queen Emma Bridge


Queen Emma Bridge

Etter kaffen ruslet vi litt rundt i byen, så på flytemarkedet og gikk innom et par butikker. Jeg fant favorittbutikken min fra i fjor der de selger håndlagde smykker og fikk kjøpt et kjede og et armbånd. Etter det gikk vi over tilbake til Otrobanda for å besøke Kura Hulanda, et av de beste museene i hele Karibien. Museet er en del av et veldig kjent hotell som ligger i slavekvarteret fra 1800-tallet, og viser slaveriets brutale historie. Curaçao hadde nemlig et av Karibiens største slavemarkeder en gang i tiden. 


En av statuene på Kura Hulanda


Skulptur som symboliserer et slaveansikt fra siden og Afrika-kontinentet fra forsiden


Tidligere slave... =(

Utstillingene på museet var veldig flotte og omfattet alt fra gamle afrikanske krukker, våpen og klær til kjettinger, håndjern, og en liten rekonstruert skipsbunker hvor slavene ble fraktet. Ute var det mange fine statuer, monumenter og frodige trær og bananpalmer. Det var nesten ikke folk på museet, så vi fikk gå der i fred og ro.


Sånn vokser bananer =)


Enda en afrikansk skulptur



Koser med pusekatt!


Bildet viser hvordan slavene ble plassert på skip


Her ble slavene fraktet - utrolig trangt!
På kvelden gikk vi på show med magikeren/komikeren Scott Alexander, kjent fra programmet America’s got talent. Han var virkelig flink til å underholde publikum og viste triks som fikk folk til å tro på magi! =)


Koser meg med blå Curacao...


Thomas drikker 20 year Martini - signatur drinken på Constellation

fredag 2. mars 2012

Hello Aruba!

Da var vi tilbake på Aruba! Den lille øya, bare 30 km lang og 10 km bred, gjorde stort inntrykk på meg forrige gang. Arubas Eagle Beach er en av de fineste strendene i hele verden. Den er bred med kritthvitt sand og azurblått hav. Selve øya består hovedsakelig av ørken, korallsteiner, sand og kaktuser. Aruba er ganske flat og det er lite som stopper den sterke vinden som blåser her året rundt.

Vi tok en taxi rett til Eagle Beach men ble satt av et stykke unna, nesten på grensa til Palm Beach. Hotell-resortene på Aruba deles inn i high rise resorts som hører til på Palm Beach og low rise resorts på Eagle Beach. Vi ville gjerne finne frem til stedet der vi var i fjor, og tok et kvarters spasertur langs stranda i retning av hovedstaden Oranjestad. Om ikke så lenge begynte vi å kjenne oss igjen, og fant frem til Vings vannsportsstasjon og klatrevegg. Pelikanene som vi ble forelsket i i fjor vinter var også på plass.




Det blåste ganske mye på Eagle Beach i år også. Sanden pisket leggene, men det gjorde ingenting for stranda var et paradis! =) Vi fant oss et par stoler og lå og solte oss i en times tid. Deretter dro vi tilbake til båten, spiste lunsj og gjorde oss klare for ekskursjonen ”The best of Aruba”. Vi ble lastet på en turbuss sammen med 50 pensjonister og turen begynte. Sjåføren, som også var guiden var kjempe flink til å fortelle om øya og spøkte hele tiden. Han stoppet hele bussen ved en cashew-busk og fortalte detaljert om hvordan cashew-nøtter vokste. De vokser faktisk på utsiden av en veldig søt frukt som ser ut som en liten rød paprika. Man finner den aldri i butikken eller på markedet, fordi holdbarheten er kun 2-3 dager.


Vi dro først til Nordsiden av øya. Turen fra hovedstaden tok i underkant av en halvtime (og da kjørte vi sakte). Overalt rundt oss vokste det massive kaktuser og tørre busker, store iguanaer lå og solte seg på alle hustak. Mange hus på Aruba har faktisk gjerder av høye kaktuser. Guiden vår påstod at de ble laget for at konene ikke skulle stikke av! Nordsiden på øya var helt annerledes enn Eagle Beach. Det fantes ingen strender her, kun korallsteiner, klipper og røffe enorme bølger. Det var også her en av Karibiens store attraksjoner pleide å være. Aruba var nemlig kjent for en gigantisk Natural Bridge. Bølgene hadde gravd en dyp undergang i klippene, noe som så ut som en stor steinbru. Dessverre for turismen raste brua sammen for 7 år siden! Det ble heldigvis igjen en liten kopi av brua – Baby Natural Bridge som alle turister tar bilder av nå =)





Senere kjørte vi til Casibari Rock Formation som ligger midt på øya. Steinformasjonen består av store runde steiner som er kastet oppå hverandre. Man kan bruke små trapper for å komme seg til toppen av formasjonen. Her får man utsikt over hele øya og stifter kjennskap til hundrevis av små firfirsler. Siste stopp på turen var California Lighthouse som ligger på nordvest siden av Aruba. Det er et veldig høyt og gammelt fyrtårn som fortsatt er i bruk og viser vei for små fiskebåter i mørke nattetimer. Rett ved fyrtårnet møtte vi en stor iguana som lå midt i veien og spiste blader av en busk. Iguanaen måtte ha vært en modell i sitt tidligere liv og poserte veldig fint for Thomas!







Deretter gikk turen tilbake til Oranjestad hvor vi ruslet litt rundt i byen. Selve hovedstaden er nok så kjedelig med små turistbutikker, gullsmedforretninger og kasinoer…

På kvelden gikk vi på Ocean Liners for å spise middag. Det var veldig høy klasse på servicen og maten i kveld og. Vi fikk først en lakserull fylt med nydelig fiskemousse og urter, hummersuppe med fiskepaté på bunn og cognac-krem ved siden av, innbakte kamskjell, og det beste av alt – flambert hummerkjøtt i kremet saus. Hummeren ble tilberedt rett foran oss midt i restauranten av servitøren vår. Han brukte en liten flyttbar gasskomfyr.

Hummeren var helt fersk og servitøren tilsatte forskjellige ingredienser som hvitløk, sopp, parmesan og urter for å tilsette forskjellige smaker. Til slutt tilsatte han cognac og satte fyr på hele panna! Det var litt av et show! Når ilden sluknet, tilsatte han fløtesaus og la alt sammen på en asjett med tilbehør. Det smakte helt himmelsk! Hummeren er nok den mest populære retten her. Det var minst 10 andre hummere som ble tilberedt ute i restauranten i kveld.



Før vi gikk, fikk vi tilbudet om å være med på Chef’s Table. Det er kun 10 stk som får være med på det på hvert cruise. Middagen foregår midt på kjøkkenet på Ocean Liners, der kokkene tilbereder middagen rett foran øyne på gjestene. Til hver rett følger det med forskjellig vin. Det er ganske dyrt, men Thomas hadde så lyst, så vi måtte bare melde oss på =)