tirsdag 15. mars 2011

Happy St. Valentines Day!

I dag våknet jeg opp med en stygg magefølelse om at hele cruise båten vår kom til å se ut som et stort rosa hjerte med blomster og pynt overalt. Man vet jo aldri med disse amerikanere! Magefølelsen min tok heldigvis feil, og alt på båten så ut som normalt. Det eneste som skilte seg ut var en stand midt i Royal Promenade-gata der man kunne bestille blomsterbuketter, sjokolade, og små gaver man kunne få på lugaren. Både i går og i dag flokket det seg menn rundt denne standen.


Soloppgangen 14. februar 2011


Happy St. Valentines Day!

For første gang på ferien, bestemte vi oss for å være litt spreke og dro på stretching-time, etterfulgt av en yoga-time. Stretchingen er inkludert i prisen, og alle som ønsker å være med, kan delta hver morgen. Øvelsene var helt greie, man våknet opp, men jeg vet ikke hvor lurt det er å utføre dem når man er helt kald i kroppen. I yoga-timen var det en spansk ”Massimo-fyr” som instruerte, han var ikke like myk som Thomas, men timen var også enkel og grei. Jeg ble faktisk litt sliten, noe som mest sannsynlig skyldtes daglig alkohol-inntak den siste uka, og frokosten vi ikke fikk tid til før timen. I tillegg vaiet båten fra side til side (ikke noe man vanligvis la merke til), men når man prøver å holde bestemte balansestillinger, blir det faktisk en utfordring.
Etter timen fikk jeg endelig spise en veldig sunn frokost som bestod av en veldig sunn ananas, etterfult av den etterlengtede solsengen på øverste dekk. På båten er det ikke lov å reservere solsenger, altså legge et håndkle på dem og gå sin vei, en regel de aller fleste amerikanere velger å overse totalt. Og når vi kom til soldekket, hadde vi ikke så mye valg, enn å plassere oss like ved en liten gruppe kaklende amerikanske damer i alderen 40+. Størrelsen på damene varierte veldig, men alle hadde fargerike bikinier, overdådige gullsmykker, moteriktige Guess-vesker, designer solbriller, og alle pratet veldig høyt og tydelig uten å stanse. Jeg døpte dem ”desperate housewifes” med en gang, tok på ”bullshit-filteret”, og begynte å lese boka jeg hadde med meg. Thomas sovnet med en gang.
Etter noen timer begynte huden å svi, selv om vi var flikne til å bruke solfaktor, og vi skjønte at det var på tide å gå og spise lunsj. I dag ble det ”a la carte” i main dining room (her er det mulig å spise lunsj kun på sjødager, alle endre dager er det buffet på Windjammer). I dag var det ikke mulig å få eget tomannsbord, så vi ble plassert ved et større bord sammen med andre passasjerer. To av jentene ved bordet viste seg til å være norske, og vi kom fort i prat med dem, vi har tross alt ikke møtt så mange nordmenn i Karibien enda. Jentene jobbet for et norsk TV-selskap, og var en del av et film crew på 20 stykker. Det var altså mange nordmenn om bord! Filmgruppen hadde nå reist i flere uker og filmet på de forskjellige RCCL båtene, noe som til slutt skulle bli et reisedokumentar. Alt rundt det skulle selvfølgelig være super hemmelig, men det høres ut som en veldig grei jobb! : )
Tilbake på lugaren ventet det en hyggelig overraskelse på meg – en flaske sjampange, jordbær dyppet  i sjokolade, og supersize sjokolade-pretzels! Og jeg som trodde at Thomas hadde glemt Valentindagen!

Etter alt for mye sjampange og sukker, sovnet jeg og sov helt til vi skulle på is-show før middagen. Det finnes som sagt en liten skøytebane på båten. Den er åpen for passasjerer noen timer om dagen, og på kvelden er det is-show her. Det var med artister fra mangle forskjellige land, til og med en russer, som var ganske flink. Men den flinkeste var en ung jente fra Canada, som både gikk på skøyter, og hang på en ring ned fra taket. Jeg ble veldig imponert over hvordan artistene unngikk å kræsje med hverandre og inn i veggene på skøytebanen, det var tross alt utrolig liten plass!


Etter showet måtte vi styles opp : ) Det er vannlig at det er formelle kvelder på sjødager, og alle menn har på seg dress og alle damer går i selskaps- eller cocktail-kjoler. Og hundrevis av pyntede, glade mennesker er et utrolig flott syn! Jeg skulle faktisk ønske det var påbudt med fine klær hver kveld, men dumme amerikanere skjønner jo ikke det, de kan finne på å komme i shorts og t-skjorte for å spise en fin 3-retters middag... Men i kveld var alt veldig bra. Overalt på båten stod det profesjonelle fotografer med dyre kameraer, lerret og lyskastere, og tok bilder av alle som ønsket det.

Tar bilde i trappeoppgangen :)


Disse bildene stilles så ut på et spesielt rom, hvor man kan gå rundt og plukke ut dem man vil ha... Og betale ekstra for det så klart, og det er ikke billig for å si det sånn : ) Etter å ha sett på prisene, tok vi ikke flere bilder etter St. Valentines Day, og unngikk dermed å bli fristet til å kjøpe enda flere...
I promenadegaten fikk vi gratis sjampagne (jeg har aldri drukket så mye sjampagne i hele mitt liv som på den turen!), og alle jenter fikk roser i alle farger!



Middagen smakte like godt som vanlig (vi spiste and), og som vanlig trillet vi ut av restauranten : )

 Mens vi hadde vært borte, har det bosatt seg en liten rakker i senga vår : )

Klem

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar